Er det for tidlig å gi en toåring nettbrett?

Jeg mener det kommer an på hva man fyller brettet med.


Jeg har fått følgende gode spørsmål på bloggen: "[...] Men jeg reagerer på en ting: Er det ikke litt tidlig å gi nettbrett til en toåring (Eller generelt å ta dette i bruk som en metode for læring)?
Barn har virkelig ikke behov for å introduseres for den form for teknologi i den alderen. (Det vil de få mer enn nok av senere).[...]" 

Min holdning er at det kommer an på hva du fyller brettet med. Fyller du det med riktig innhold, er det absolutt ikke for tidlig.

Nettbrettet i seg selv ser jeg ikke noe problem med at en toåring håndterer. Det er ingen løse deler, man finner ingen negative virkninger av WiFi-stråling (er man hysterisk kan man i så fall slå av senderen) og sørger man for godt lys ellers i rommet, bør det ikke gå utover synet. 

Foto: macattck

Den eneste motforestillingen jeg kan komme på er at det ikke gir fysisk aktivitet, men det gjør heller ikke det å sitte å lese en bok, perle eller tegne heller. Allikevel har de fleste en ryggmargrefleks som sier dem at det er verre å sitte med en skjerm enn enn andre passive aktiviteter. Dette bringer oss over til det mest interessante spørsmålet; hvilke programmer fyller vi brettet med?  

Vi tenker på bøker til barn som noe positivt, fordi vi gir dem bøker vi mener er positive. De fleste ville ikke gitt barna en bok med voldsbilder for at de skal lære begreper eller pornoblader for at de skal lære bokstaver. På samme måte er det viktig hva man fyller et nettbrett med.

Mange forbinder nettbrettbruk hos barn med spilling av relativt meningsløse spill der man skal styre en figur gjennom en løype, skyte monstre eller lignende. Og ofte har de rett. Lar man barna velge vil de trolig dras mot disse spillene, akkurat som vi selv har merket suget. Jeg mener dette er meningsløs bruk, og at de fleste andre aktiviteter vil være bedre. Nå skal man ikke være redd for å gjøre meningsløse aktiviteter en gang i blant, men lar man barna bestemme blir det nok mer enn en gang i blant.

Egon har ikke slike spill på nettbrettet sitt (jeg skal snart komme i gang med å skrive om hvilke apper jeg liker). Det nærmeste er et spill der han kjører bortover en vei og krasjer inn bokstavene i alfabetet. Er disse pedagogiske spillene like morsomme som spill der man slipper å ta hensyn til det pedagogiske aspektet? Neppe. Savner Egon de tanketomme spillene? Nei, for han aner ikke at de eksisterer.

Og jeg tror at et godt råd til foreldre som ønsker å lære poden noe ved hjelp av et nettbrett er; ikke installer meningsløse spill! Hvis de først er der, vil de bli brukt. Hvis barna har prøvd dem, vil de bli savnet. 

Foto: JohnnyEnglish

Selv om pedagogiske spill ikke er de aller morsomste spillene, er de allikevel så morsomme at Egon liker å drive med dem. Ikke time etter time, men i det minste et kvarter her og der. Og de gir læringseffekt, det skal det være liten tvil om!

Men man skal ikke overdrive i noen retning. Jeg tror på variasjon; aktiviteter med foreldre, venner, alene. Grovmotorikk, finmotorikk, hvile. Skal man lære bokstaver, så tror jeg eksponering på mange arenaer er det viktigste stikkordet. Nettbrett er bare en arena, men en ganske effektiv en. Og det aller viktigste; ha det gøy sammen!